Søvnapné

Omtrent ti prosent av alle som snorker rammes av kortvarige pustepauser, det som kalles apnéer. Snorking trenger ikke i seg selv føre til søvnapné, selv om de fleste som lider av det snorker kraftig. Derfor er det viktig at personer som søker behandling for snorking først utredes for søvnapné.

Det er en sykdom hvor en sovende person opplever gjentatte pustestopp som varer over 10 sekunder. Forekomsten av korte pustepauser under søvn er også vanlig. Det er varigheten på pustestoppet, og antallet i løpet natten, som avgjør om det er sykdom.

Illustrasjon viser at luftveiene er blokkert og pustestopp oppstår.

Vanlige symptomer

De vanligste symptomene på søvnapné er snorking, unormal trøtthet om dagen, observerte pustestopp om natten, stadige oppvåkninger, hyppige toalettbesøk i løpet av natta, hodepine, konsentrasjonsvansker, irritabilitet, redusert seksuell lyst og evne, og vektproblemer. De aller fleste personer med apné lider av dagtrøtthet, men symptomer kan være ulike hos menn og kvinner. For kvinner er hodepine vanligst.

Sykdommen er sterkt forbundet med diabetes, høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag. Det er overhyppighet av søvnapné hos pasienter med hjerteflimmer.

Har alle som snorker søvnapné?

20-40 prosent av befolkningen har søvnapné eller andre pusteforstyrrelser under søvn. 80 prosent av dem går uvitende om sin sykdom og får dermed ingen diagnose og behandling.

Snorking, gjerne kraftig, er noe som ofte regnes som ensbetydende med søvnapné. Men selv om snorking er et vanlig symptom på sykdommen, er det ikke alle som snorker.

Har du pusteforstyrrelser under søvn er det viktig at du blir undersøkt slik at du kan komme i gang med behandling snarest mulig. Vi låner gratis ut et apparat som kartlegger søvnmønsteret ditt, og vil ved behov henvise deg videre til søvnspesialist.

To ulike typer søvnapné

Det fins to ulike typer av sykdommen: Obstruktiv (OSA) og sentral søvnapné. Forskjellen ligger i de bakenforliggende årsakene. Symptomene og behandlingen ligner hverandre.

1: Obstruktiv søvnapné
Obstruktiv er den vanligste formen og innebærer at man rammes av gjentatte pustestopp under søvn. I visse tilfeller opptrer pustestoppene flere hundre ganger hver natt.

Ved pustestopp synker oksygennivået i blodet. Hjernen reagerer med en oppvåkningsreaksjon som gjør at man begynner å puste igjen. Reaksjonen skjer helt automatisk. Den som rammes husker vanligvis ingenting av oppvåkningene når han eller hun våkner om morgenen.

2: Sentral søvnapné
Ved sentral apné oppstår ikke pustestoppene på grunn av at luftveiene blokkeres, men av at signalene mellom hjernens åndedrettssentrum og musklene som styrer åndedrettet ikke fungerer som de skal. Denne typen opptrer oftere hos eldre mennesker, ved hjertesvikt eller etter et slag, og har sammenheng med skader i hjernen eller nervebanene.

Det er sammenheng mellom arv og søvnapné

Søvnapné er vanligere blant personer som har foreldre med samme sykdom. Forskere tror at dette skyldes at genetiske anlegg styrer oppbygningen av de muskelfibrene som finnes i svelget. Utseendet til fibrene kan være avgjørende for om sykdommen oppstår.

I tillegg kan overbitt, tilbaketrukket underkjeve eller smal nese, også være genetiske faktorer som påvirker tilstanden.

Fysiske årsaker som store mandler, nesepolypper og skjev neseskillevegg kan også være arvelig slik at risikoen for å lide av apnéer øker. Personer med Down syndrom har ofte sykdommen fordi deres tunge som regel er større enn hos andre mennesker.

Overvektige rammes lettere av sykdommen

Det at overvektige lettere rammes av søvnapné har sannsynligvis sammenheng med at det samles fettvev under tungen, i ganen og i svelget, slik at det blir vanskeligere for luften å passere. En annen årsak er at magen trykker mot brystet og åndedrettsorganene.

Den negative utviklingen i kosthold og livsstil gjør at antallet mennesker som rammes av dette vil øke. Søvnapné kan også bli en del av en ond sirkel der den som føler seg trett, spiser for å føle seg opplagt, går opp i vekt og forverrer tilstanden. Trøttheten gjør det ekstra vanskelig for en person med søvnapné og overvekt å orke å legge om sine kost- og mosjonsvaner.

Behandling for søvnapné kan hjelpe mange overvektige til å skaffe seg den energien som trengs for å begynne et mer aktivt og sunt liv. Antall pustestopp minsker ofte betydelig, og de kan i noen tilfeller opphøre helt hvis vekten går ned.

Hvor går grensen for overvekt
Ved å regne ut sin kroppsmasseindeks, også kalt BMI, kan man få et mål på om man veier for mye. Regn ut din BMI her. En verdi over 25 betyr at man er overvektig. Over 30 går grensen for fedme. Hvis du har en BMI på mellom 18,5 og 25 regnes det som en normal vekt.

Hvem får søvnapné?

Muskulaturen blir normalt slappere med alderen. Dette gjelder også for musklene i svelget. Derfor ser man at forekomsten av tilstanden øker hos personer over 50 år.

Søvnapné hos barn skyldes som regel forstørrede falske mandler eller polypper. Ubehandlet tilstand kan forstyrre veksten hos barn.

Søvnapné er dobbelt så vanlig blant menn som hos kvinner og det har sannsynligvis å gjøre med en annen fordeling av kroppsfett og annerledes sammensetning av hormoner. Unge kvinner har sjelden søvnapné, men etter overgangsalderen øker forekomsten hos kvinner til samme nivå som hos menn.

Søvnapné hos menn

Tilstanden forekommer dobbelt så ofte hos menn som hos kvinner. De aller fleste er overvektige og middelaldrende eller eldre. Men det rammer nå stadig yngre menn i takt med at antall overvektige øker.

Høylytt snorking og tendens til å sovne på dagtid ser ut til å være vanligere hos menn. Det er særlig i avslappede og passive situasjoner at man har lett for å sovne. Det kan være som tilskuer i teater, på et møte, foran TV eller som passasjer i bil.

Søvnapné hos kvinner

Selv om det store flertallet av dem som får diagnosen søvnapné er menn, så skal man ikke glemme at kvinner også kan lide av denne sykdommen. For kvinner øker risikoen dramatisk etter overgangsalder. Forklaringen kan muligens ligge i de kvinnelige kjønnshormoner som kan utgjøre en faktor fram til menopausen. Overvekt gir økt risiko for søvnapné, akkurat som for menn.

Snorking under graviditet bør ikke ignoreres

Søvnforstyrrelser og snorking er vanlig i løpet av graviditet og kan være en indikasjon på en utvikling av søvnapné. På grunn av muligheten for høyt blodtrykk, svangerskapsforgiftning, hypoksi hos fosteret og andre tilstander, bør man ikke ignorere snorking under svangerskapet.